Så mange veier (1965-1995)
Så mange veier (1965-1995)
type- Musikk
For fans og nybegynnere er kommersialisering av bootleg-kultur faktisk en god ting. Når det gjelder Grateful Dead, har 'From the Vault'- og 'Dick's Picks'-seriene (sistnevnte opp til volum 15 ved siste telling) gitt ut klassiske bootlegs med enestående lydkvalitet. Og med fem-CDen «So Many Roads (1965-1995)» er det endelig gjort et omfattende forsøk på å krønike The Deads historie på det språket de snakket best: liveopptreden.
Det er nok av åpenbaringer. For de som trodde de alltid hørtes ut som en rødøyet countryrock karusell, viser gonzo 60-talls rave-ups som 'Cream Puff War' og 'That's It for the Other One' at bandet tappert skjærer seg over den psykedeliske linjen mellom lykke og freak-out. For de som avskrev bandet etter midten av 70-tallet, viser sluttscenematerialet med ess-pianotemp. Bruce Hornsby gitarmystikeren Jerry Garcia oppmuntret, som fortsatt gjenoppfinner stilen sin mens han sliter med demonene som ville drepe ham i 1995. Kompetistene vil sette pris på utvalgte tidlige demoer og siste-dagers øvingskassetter (inkludert en merkelig hjerteskjærende versjon av den tradisjonelle irske sangen 'Whiskey in the Jar'), og de forvirrede vil være takknemlige for en bok med noen av de lyseste tekstene noensinne på bandets musikk og fans.
«So Many Roads» er kortere enn det endelige – kanskje passende for et band som avviste ideen om perfeksjon i kunsten sin, og gjenskapte sanger med hvert show. Fordi den bare inneholder uutgitte spor, ble klassiske opptak utelatt; fordi den beskriver The Deads totale levetid, inkluderer den opptredener av bandet på desidert lav ebbe. Men når de sporer deres bevegelse fra stoffdrevne rockeildsjeler til jazzinnstilte kollektive improvisatorer til vemodige eldste som låser øynene med døden, forteller den en historie som er større enn summen av delene. EN-
Så mange veier (1965-1995)| type |
|
