‘Mississippi Grind’ Sundance anmeldelser: Gode forestillinger, for mange avslutninger
Det er fem år siden Ryan Fleck og Anna Bodens siste film (“It's Kind of a Funny Story”), altfor lenge for et par filmskapere med en så tydelig følelse av menneskelig natur og ivrig evne til å få karriere-best arbeid fra sine skuespillere. De er tilbake på Sundance med 'Mississippi Grind', en spillefilm som har tjent sammenligninger med New Hollywood-perler som Altmans “California Split” og originalen “The Gambler.” Fra lyden av anmeldelsene har Fleck og Boden gjort det bra av filmene, som viser en annen lavmælt, men underholdende film og klarer å få to gode forestillinger fra Ben Mendelsohn og Ryan Reynolds. Men det ene problemet som nesten er blitt sitert på universitetet: omtrent som de kroniske spillemennene i filmens sentrum, vet ikke filmen når de skal slutte, og den trekkes ut over fire forskjellige avslutninger som noe reduserer Fleck og Bodens prestasjoner.
Justin Chang, Variety
Den lunefulle, målte intelligensen og eksepsjonell dyktighet med skuespillere som lenge er vist av filmskaperne Ryan Fleck og Anna Boden (“; Half Nelson, ”; “; Sukker ”;) serverer dem nok en gang godt i & Missisippi Grind, ”; en bittersøt, vakkert strukturert veifilm som spiller som et bevisst kast til de tapte sjeler og åpne motorveier fra amerikansk kino fra 1970-tallet. Les mer.
Jordan Hoffman, The Guardian
Forfatter-regissørsteamet Anna Boden og Ryan Fleck (“It ’; s Kind of A Funny Story,” “Half Nelson”) må applauderes for å nekte å la deres lurvete hundeventyr stemme overens med enhver forutsigbar historie. På denne måten ligner det på Robert Altmans spillopus “California Split”, og jeg mistenker at ett skudd med langsom zoom er i direkte hyllest. Men 'Mississippi Grind' kan stå sammen med andre gode filmer av dødssvikt-tapere som lever av kløpper som John Huston og 'Fat City' eller Jules Dassin og 'Night and the City.' Men den overhørte gatevisdom fra andre reprobater på hundespor er ingen nostalgi, fiasko er tidløs. Les mer.
Rodrigo Perez, spillelisten
Ironisk nok er Fleck og Boden det største problemet å ikke vite når de skal brettes. “; Mississippi Grind ”; inneholder omtrent fire avslutninger som er viet til temaene tilfeldigheter, kismet og tilfeldigheter, som hver drar videre og ytterligere berører filmen sin vitalitet. Filmen er relativt lykkelig ”; slutt, hvis vi kan kalle det det, føles også litt antitetisk for en historie om menn som lever for å tape. En mer ærlig tilnærming - noe filmskaperne virker opptatt av å utforske gjennom det meste av filmen - var kanskje ikke så publikum behagelig, men kanskje ville det vært mye mer sant for karakterene deres. Les mer.
Jordan Raup, Filmstadiet
Når de to går videre til det endelige målet deres - som har en spennende vri med James Toback (tydelig et blinkende nikk), men resulterer i karakteromganger som ikke føler seg helt grunnlagt - blir finalen fort arbeidskrevende med en for mange avslutninger. Til syvende og sist gir 'Mississippi Grind' et ærverdig skuespillvindu til et par under-verdsatte skuespillere, men kunne ha brukt mer drivkraft i utførelsen. Les mer.
David Rooney, Hollywood Reporter
Den dempede luft av melankoli, sammen med en mild belastning av humor, løper gjennom filmen omtrent som elven som former de to mennenes reise når de drar fra Iowa, via flere spillestopp, til et $ 25.000-satsende high-roller pokerspill i New Orleans. Og mens tonen er avslappet og leken, kommer den underliggende tristheten gjennom, kanskje mest gripende i Reynolds 'Curtis, i øyeblikk hvor hans uanstrengt karisma og uforgjengelig selvtillit ikke helt legger skjul på de nålende glitrene av selvfrustrasjon eller ensomhet. Det er vanskelig å huske at denne latterlig kjekke skuespillerens talenter blir brukt til mer effektiv bruk. Les mer.
MISSISSIPPI GRIND (Boden / Fleck): Som å sparke rundt med to sjarmerende tapere, dele historier, (korte) høydepunkter og dype nedturer. Det slutter tho
- AADowd (@AADowd) 26. januar 2015
Mississippi Grind (Boden / Fleck): 60. Underholdende helt mot slutten, men det krenker grittiness bare å ta til takke med Hollywood-tull.
- Mike D’Angelo (@gemko) 26. januar 2015
MISSISSIPPI GRIND: Flotte forestillinger bærer ujevn film. Innsatser er ikke akkurat der narrativt, men Mendelsohn gjør det verdt turen.
- Brian Tallerico (@Brian_Tallerico) 26. januar 2015
Mississippi Grind kan ikke helt dra sin slyngende reise over målstreken, men verdt det for alle omkjøringer underveis # Sundance15
- Michael Cusumano (@SeriousFilm) 26. januar 2015
MISSISSIPPI GRIND (2015, Boden & Fleck, ***) CALIFORNIA SPLIT nyinnspilling gjennomført av esseforestillinger gjennom flere avslutninger enn Lord of the Rings
- Sean Burns (@SeanMBurns) 25. januar 2015
“Mississippi Grind” er et ruslende, spillende, hyggelig tilbakeblikk til 70-talls veifilmer, med gode Ryan Reynolds og en flott Ben Mendelsohn. #Sundance
- Ty Burr (@tyburr) 26. januar 2015
Hver gen får den ‘California Split’ den fortjener; vi må ha gjort noe fantastisk for å få 'Mississippi Grind'. # Sundance2015
- David Fear (@davidlfear) 25. januar 2015
Hatter av til de som tilsynelatende elsker Mississippi Grind, men åh kjære det kjedet meg til tårer !!
- Tomris Laffly (@TomiLaffly) 25. januar 2015
MISSISSIPPI GRIND: eller, CALIFORNIA SPLIT: VEIKETUREN. Graver utrolig dypt inn i etosene om pengespill, desperasjon, tap. #Sundance
- Tim Grierson (@TimGrierson) 25. januar 2015
MISSISSIPPI GRIND: En vandrende, sørstikkende CALIFORNIA SPLIT-oppdatering som er en flott tid frem til halvtusenet avslutningen.
- Alison Willmore (@alisonwillmore) 25. januar 2015
MISSISSIPPI GRIND: en søt, shambling og * super * hyggelig Payne-esque kompisfilm om pengespill med ensomhet. Mendelsohn eier. #Sundance
- david ehrlich (@davidehrlich) 25. januar 2015
Elsket MISSISSIPPI GRIND. Vi lever i en alder av Ben Mendelsohn. Jeg vil være en dødssvikt taper med ham #Sundance
- Jordan Hoffman (@jhoffman) 25. januar 2015
