• Artikkel

Groove lydspor

Spor

• Film

Fra sitcoms til broadwaymusikaler til Cher, alle ønsker å gjenopplive disco. Men få ser ut til å innse at diskoteket aldri forlot. I tiårene siden sin storhetstid på slutten av 70-tallet har sjangeren ganske enkelt antatt en rekke forskjellige, elektronika-assosierte navn: house, progressive house, Miami-bass. Tenk på ferske singler av Quad City DJs ('Come 'N Ride It [The Train]') og Basement Jaxx ('Red Alert'): Deres forførende divaer, utholdende rytmer, sprettende basslinjer og den generelle følelsen av ekstase (narkotikaindusert) eller ikke) er ingenting om ikke kjennetegn på disco, oppgradert for cyberage.

Soundtracket til rave-filmen Spor legger til enda et fantastisk stykke trance-cum-disco til kanonen. Kreditert til Bedrock (ellers kjent som den britiske DJ John Digweed), er «Heaven Scent» nettopp det: himmelsk og hypnotisk. Det slående refrenget, som høres ut som steiner som hopper over en elektronisk sølepytt, er like uutslettelig som det til en hvilken som helst klassisk rock-instrumental, og en rekke skiftende, lagdelte melodier og kroker hindrer den drivende tribal-beaten fra å høres kjedelig ut. Med i filmens klimaks siste dans, er det et glitrende musikkstykke - selv om det er best å høre på Digweeds 'Bedrock' (Ultra), hvor det strekker seg til syv berusende minutter.

Den kontinuerlige miksen 'Groove' har mange flere åpenlyse disco-referanser, og starter med noen av sangtitlene (Boozy og Swan sin blippy sang 'Champagne Beat Boogie' og DJ Garth & E.T.I.s Donna Summer-on-Mars '20 Minutes of Disco' Herlighet'). Som en forsinket oppfølger til den gamle dansegulvet «Funkytown» drives den deilige «Girls Like Us» frem av en klingende, stammende beat mens sangerne Chrissy D og Lady G lokker oss til å «gi opp». Spor av Orbital og Libra Presents Taylor (sistnevnte rekonfigurerende produsent-artist BTs tranceklassiker «Calling Your Name») er på samme måte rapsodiske.

Akkurat som gammeldags disco kunne bli monotont, gjør deler av platen det også. Dessuten minner Hybrids herky-jerky 'Beachcoma' meg på hvorfor jeg aldri koblet meg helt til den mye kaldere drum-and-bassen. Selv om slike øyeblikk slakker lydsporet, og selv om trance totalt sett mangler et stjerneskapende ansikt eller stemme, kroner likevel «Groove»-kompanjongen sjangeren som det nye diskoteket. En annen stil vil til slutt rive den kronen vekk, men for øyeblikket rister trance en fin groove thang.